Påskeferie- del 2

Etter 4 dager i Puerto Lopez reiste vi videre til Montanita. Formen var på vei oppover, og vi var klare for strand og surfing!

Anette ble knall solbrent, og etter å ha fått kommentarer om at hun var så hvit(blanca), er hun heretter offisielt rød(rojo)

Vi la oss inn på ett idyllisk hostell like ved sentrum. Her var det åpen himmel, og ingen vegg på den ene siden..........

Her har vi do og dusj med ett enkelt forheng.......

Veggen på den ene siden. Her kunne vi se rett til havet:)

Klare for natten, godt innetullet i netting:)

Påskeferie -del 1

I påskeferien var vi så heldige å få besøk av våre gode venninne Anette! Det var helt konge, og vi fikk reist rundt i landet å sett ulike ting fra kysten med surfing og bading, til fjell med indianere og shopping:)

Her er vi i Montanita, der vi tok surfetimer! Jeg, Anette og surfelæreren er her klare for innsats:)

Lørdag morgen kom Anette og vi gledet oss helt vilt til å få besøk:)Vi tilbrakte først to netter på Casa, der vi bor, for å vise henne litt av arbeidet vi driver her nede. Deretter startet utflukene!

Mandag morgen tok en av misjonærene oss med ut på tur i slummen, for å vise frem arbeidet som blir drevet her. Her er vi på Creer senteret der jeg var min første uke. Her er vi sammen med Erik som har fått god hjelp på dette senteret i mange år. Tidligere kunne han ikke snakke eller gå, men takket være Creer senteret har han fått nye muligheter. Når han så oss hoppet han rundt, og løp oss i møte:)

Her besøkte vi helsesenteret i slummen, som blir drevet av Misjonsalliansen. Dette er tannlegen på senteret, og Anette fikk ta en titt på utstyret. Tror ikke hygienen var noe å skryte av.....

Anette ble litt skitten på beina:)

Etter en omfattende omvisning i slummen, satte vi oss på bussen på vei til Puerto Lopez. Vi kom frem på kvelden, og booka oss inn på ett hotell!

Kenneth ble liggende de første 4 dagene med feber....Anette hadde mageproblemer, og jeg fikk forkjølelse. Litt overskyet vær var det også, men vi holdt motet oppe med kortspill og TV. Heldigvis lå vi på et fint hotell, fritt for kakerlakker:)

Den ene morgenen sto jeg og Anette opp tildlig for å se på fiskerne som kom inn med fisken. Her var det masse fisk, og det var artig å se. Her er blandt annet en hai som ble dratt på land. Nå skal de sykle den bort:)

Anette i bassenget:)

Ett lite innblikk i hva vi har gjort disse to ukene!

I snart to uker har vi jobbet i dette område....som heter Paraiso De Flor(blomster pardiset)
Første uken var i samarbeid med skolen, og andre uken var i samarbeid med kirken!
Vi har hatt to interessante uker med mange ulike oppgaver.
Første uken var vi assistenter i hver vår klasse, mens andre uken har vi hatt ansvar for lek og idrett. Kennneth gir alt, og er svett og klam når dagen er over.......han er kjempeflink altsår:)
Jeg (Ingrid) har derimot fått i utfordring å lære disse ungdommene å brodere.....og dere som kjenner meg vet at det ikke er noe jeg gjør hver dag:)
Men....her er det bare å brette opp armene og gjøre så godt jeg kan:)

Her er min skjønne klasse! De er bare helt nydelige!

Jentane:)

På vei til jobb!

På helgetur til Salinas

Lørdag morgen reiste vi til Salinas. Det gikk ca 2 og en halv time med buss så åpenbarte det seg en stor by med lange nydelige strender. .....Fikk veldig sånn sydenfølelse, og det var ei deilig og avslappende helg. Her drikker vi kokosmelk direkte fra kokosnøtta.....Litt kvalmende, men forfriskende.....:)

Jeg fikk meg fletter på stranda.....Hun var utrolig kjapp. Tok 30 min. å flette hele håret mitt!

Kenneth fikk seg en tatovering på stranda......Veldig flott:)

Dette er Isabell, og hun ble vi kjent med i helga. Ei utrolig nydelig jente....Hun gikk på strendene og solgte tyggis (tigga) hele dagen og gikk i gatene og tigget kveldene og nettene. Jeg og Kenneth snakka en del med henne, og hun var så skjønn. Klokka tolv på natta gikk hun fremdeles rundt i byen. Dette er søndagen etterpå og hun var så trøtt...... Livet hennes var sånn at hun gikk på skolen i uka, så "jobbet" hun i helgene! Utrolig herlig jente:)

Bursdagsselskap hos Lilly!

Lilly er en annen spansk lærer på skolen, og gjestfrie som de er ble hele gjengen invitert til bursdagsselskap hjemme hos henne....Det var kjempe koselig!

De er utrolig glade i å leke, og det kan vi like.........Ble både dans og ulike leker kvelden lang:)

Vår siste spansktime!

Nå har vi altså hatt vår siste time med spansk, og vi føler oss ganske så utlært....eller ikke. Dette er vår kjære spansk lærer Jorge. Han har vært bare helt fantastisk og vi har hatt det veldig gøy!
Spansken vår homper og går, og vi klarer å gjøre oss mer eller mindre forstått, og vi forstår mye av det som blir sagt. Det er veldig artig å nå kunne ha en samtale med barna, og å kunne skjønne hva de sier:) Men vi har mange hull.....og vi lærer nye ting hver dag:)

De mange inntrykk!

Nok en uke med jobbing er over og vi kjenner at denne uken har gitt og krevd mye av oss. Det er vanskelig aa sette ord paa alle inntrykkenen, men jeg kan med aerlighet si at dette har vaert den mest givende og krevende uken som har blitt gjennomfoort saa langt.

Mandag ettermiddag starter vi uken intetanende om hva som venter oss. Vi vet vi skal til en kirke paa ett sted som heter Nigeria, og at omraade er blandt de fattigste i omraadene. Befolkningen bestaar for det meste av "svarte" mennesker, og ogsaa her er de en befolkning som de andre moorke ser ned paa.

Vi maa ha "livvakt" for aa gaa inn i omraade, og det hele fooles ganske surrealistisk. Hver dag blir vi hentet, og vi faar streng beskjed om at vi ikke faar lov aa vaere i omraade etter halv seks. Da blir det moorkt, og det er farlig for oss hvite aa vaare der.

Mandagen var tooff. I porten mootte vi de som jobbet der, og ingen saa ut til aa vaere stort eldre enn 23 aar....plutselig rauser det inn med barn. Oppimot 100 barn den foorste dagen. De hopper paa oss, klatrer paa oss, forteller ting i en rasende fart og de suger naerkontakt og oppmerksomhet. Etterhvert utarter det seg slosskamper, kasting av steiner og en kamp om vaar oppmerksomhet! Jeg kjenner at det er tooft aa vaere her. Barna er beinharde og terskelen for aa grine er skyhooy. Troost er et fremmedord, og det er ikke til aa legge skjul paa den sterke lukten. Jeg sitter med fem barn paa fanget, og jeg kjenner den intense lukten av urin og svette. Rent vann er luksus her.... Barna kjenner at jeg har en mynt i lommen for aa ta bussen hjem, de kaster seg over meg og spoor om de kan faa. De sier de er toorste og sultne....og dette gjentar seg hele uka. Jeg kjenner at dette er for mye......dette er ting jeg ikke skulle oonske jeg visste om....

Tirsdagen kom, og jeg skulle oonske jeg slapp aa gaa paa jobb. Etter en god samtale med min mann, ber vi sammen. Vi legger alt og alle i Guds hender og vet at han vil hjelpe oss.

Denne dagen ble helt fantastisk. Barna er de samme, og de tigger og sloss, men de er jo bare barn....de er barn som har et saa vanvittigt annerledes utgangspunkt enn det som vi tenker. De kjemper seg frem i livet......og maaten og gjoore det paa her er aa vise styrke og fasade.

Naar fredagen kom og uka var ferdig gikk vi motvillig hjem.......! Jeg kjenner at disse barna har faat en stor plass i hjertet mitt, og det fooles saa vondt aa bare dra derfra......videre til neste post paa programmet, naar disse barna blir vaerende der......kanskje for alltid!

Denne uka har gitt oss saa mye. Barna trengte oss, og vi trengte at de trengte oss:)