fredag 18. mai 2007

HIPP HURRA- 17. mai

Også i Ecuador fikk vi feira 17.mai. Og vi har vel aldri før følt oss så norske på en 17. mai feiring som her.
Dagen startet klokka åtte med gudstjeneste på hovedkontoret til misjonsalliansen. Her fikk vi i oppdrag å presentere oss selv, synge og leke sammen med alle lederene på kontoret......på spansk. De spanske hadde også laget ett opplegg for oss og ei av de hadde til og med på seg bunad:)
Til slutt fikk vi vafler og melkesjokolade. Det var knallings!

Så var det ut i tog:)

Leker i hallen....og Kenneth gjorde alt for å vinne:)

Vi fikk leid inn en egen ismann......:)


onsdag 16. mai 2007

Nå reiser våre gode venner fra oss:(

Til lørdag reiser våre gode følgesvenner fra oss.
Vi reiste sammen ned til Ecuador men de reiser altså hjem en måned før oss, og dette synes vi er veldig trist. Blir rart å være her uten dem.
Tusen takk Odd Terje og Tove for det som dere har betydd for oss her nede. Dere har blitt våre gode venner, og vi har blitt veldig glade i dere:)
Ses på Stakkeland:)

Union y progreso

Mens Kenneth er på fotball skole er jeg nå assistent i en 1 klasse på en skole som heter Union y progreso (samling og fremgang). Skolen er helt ny, og mange av de som går der er analfabeter, og de har aldri sittet på en skolebenk før. Jeg er jo i 1. klasse så her er det jo nybegynnere uansett...
Klassen som jeg er i består av ca 60 elever som er 4 år, og en lærer. Det er faktisk talt ville tendenser i denne klassen. Foreløpig jobber jeg med å få utredning på ei jente som ser ut til å ha autistiske tendenser med en god blanding hyperaktivitet....Hun krever fullt tilsyn. I tillegg har vi også en til med hyper aktivitet, og i tillegg til dette kommer altså de 58 andre barna som vil ha hjelp......det er med andre ord MYE og gjøre på denne skolen.
Første uken tror jeg ikke jeg overdriver når jeg sier at ALLE 60 barna gråt...jeg fløy fra barn til barn for å prøve å trøste. Men de skjønte ikke overhodet hvorfor de ble tvunget til å sitte på stolen, eller i det hele tatt være på en skole. De ville jo mye heller leke....
Men mye har skjedd siden de første ukene og de begynner etterhvert å skjønne at her blir de enten de vil eller ikke......
Min tålmodighet har nok blitt en smule forlenget og jeg har slått meg til ro med at jeg ikke kan hjelpe alle 60 på en gang.
Etterhvert har jeg bare blitt så uendelig glad i disse sjarmtrollene. Og som dere ser på bildene så er de fantastiske. Kommer til å savne de veldig når jeg vender tilbake til Norge...
Skolen har utrolig lite utstyr, og det er ikke engang alle som har hver sin blyant, og dette gjør jo selvfølgelig læringen vanskelig. I går kjøpte jeg inn endel blyanter og gav til de som bare sitter der.....En av barna ble så glad at det var bare helt utrolig. Han satt å så på blyanten sin hele dagen og holdt den godt fast så ingen sklle ta de. Sånne stunder er virkelig verdt alt strevet:)

På fredag var det morsdag og det er ikke akkurat samme feiring som hjemme....
Her er det fullt opplegg for å feire mor. En mor fra hver klasse ble kåret som klassens beste mor ..fikk misse bånd og greier, og de hadde kledd seg som til bryllup.
Deretter ble sdet fremført sanger og rim som var til mødrene på skolen. Så feira vi med mat(loff) og drikke(cola) :)
På bildet over prøver vi å stille opp klassen før vi skal ut å synge for mor:)
Her står hele skolen oppstilt for å hylle mor:)


Sånn ser jeg altså ut etter en lang dag på jobb. Klasserommene er av bambus med blikk tak...skikkelig badstue.Det er sikkert 40 grader der inne og masse masse lyd. Men jeg tar alle erfaringer med meg på veien, og blir nok skjelden så trøtt igjen i en annen jobb igjen:)

Livet er herlig dere:)

lørdag 5. mai 2007

Fotballskole!!


Onsdag og fredag i denne uka var det høytidelig åpning av fotballskoler på tre ulike plasser i slumområdene i Paraiso. 180 unge mellom 10 og 18 år får gjennom fotballskolen tilbud om to treninger i uka, tilgang på over 50 kvalitetsfotballer, treningsvester og rent vann! Hovedhensikten med prosjektet er å forebygge at ungdommen i slummen bare henger i gatene, med mye rus og annen uønsket adferd som resultat.Sammen med en av misjonærene her nede, Oddvar Bjerkreim, har min oppgave i den siste tiden vært å forberede dette prosjektet med hensyn til innkjøp av utstyr og promotering slik at flest mulig ungdommer blir informert om tilbudet. Fra nå av utgjør jeg, sammen med den nevnte misjonæren, trenerduoen i dette fotballskoleprosjektet. Utrolig spennende og veldig utfordrende. På dette bildet står stolt ungdom fra Tiwintza oppstilt, mens nasjonalsangen spilles på et ikke altfor godt høytaleranlegg...
På den første åpningsdagen hadde vi besøk av noen ecuadorianske fotballstjerner som har sagt seg villige til å støtte oss i prosjektet. Det er en underdrivelse å si at folk ble begeistret da de dukket opp. Disse karene er organisert i en kristen organisasjon som heter Athletico de Cristo, og det er en av grunnene til at de ønsker å samarbeide med Misjonsalliansen. Spillerne har alle spilt, eller spiller, på toppnivå i Ecuador og har erfaring fra landslagsspill! En av dem, Fricson George, ble til og med tatt ut til den siste landslagstroppen som ble offentliggjort dagen etter at han hadde vært med på åpningen vår! Disse har sagt seg villige til å støtte oss videre, blant annet ved å være med på treninger og skape publisitet på andre måter. Siste nytt er forresten at Oddvar og jeg er invitert til å være med på trening med noen av dem til torsdag (de trener to ganger om dagen)....Så der kan jeg jo få en liten pekepinn på hvordan formen er i forkant av fotballsesongen hjemme!:)

Her er vi i aktivitet i en showkamp som ble arrangert på åpningsdagen, hvor både ungdom, fotballstjerner og trenere deltok.

I forbindelse med fotballprosjektet har jeg lyst til å rette en stor takk til dere som har støttet oss økonomisk i forkant av oppholdet vårt i Ecuador. Ved hjelp av deres penger er det blitt ryddet plass for en ny fotballbane i Tiwintza og kjøpt inn alt utstyret som trengs for å drive fotballskolen. For deres penger har vi også besluttet å kjøpe inn rent vann som skal tas med til samtlige økter under dette prosjektet. Under ser dere området hvor fotballbanen ligger, slik det så ut før planeringsarbeidet startet.

Slik ser fotballbanen ut nå. Ikke noe Ullevaal stadion, men mer enn godt nok til å ta imot 2 grupper av 30 ungdommer som elsker å spille fotball! Tusen takk for støtten dere har gitt oss der hjemme!

tirsdag 1. mai 2007

Familien Gekko har flyttet inn på badet vårt!

Nå har vi fått besøk av Gekkoer som bor på badet vårt!
Koselig å ha noen som følger med på det vi gjør....de kikker med store øyer, og er umulige å få tak i:)
Den trives godt på barbermaskinen til Kenneth!

Hos frisøren!

Heldigvis har vi en privat frisør som kan stelle oss litt når vi ikke er helt i form:)
Kristian er frisørvoluntør her nede, og det er jo helt topp for oss andre voluntører.....
Her får jeg full klipp, og farge.....
Jeg har med dette blitt litt nærmere blondine:)
.....eller guline:) Litt gult ble det, men men.....

Strandtur!

Nok en helg i Montanita!
Forrige helg reiste jeg og Karin (voluntør) til stranden for å slikke sol.
Her fikk vi prøvd body- brett og det var utrolig artig.
Koste oss på jentetur med sol, sommer og fri:)

På dagstur til Parque Historico

På søndagstur til en park i Guayaquil som skal representere det som Ecuador har av dyr og historie i sitt land. Kjempeartig å se mange forskjellig dyr:)


Disse papegøyene var kjærester, og visst den ene dør vil den andre dø av kjærlighetssorg:)

Her bor det masse kjøttetende apekatter:)

Krokodiller:)

Mye har skjedd:)

Nå er det visst lenge siden vi har skrevet noe, men mye skjer og dagene går litt i ett.
Etter påske har vi vært i litt ulike tjenester, og vi har fått mange nye inntrykk.
Skolene har startet for fullt her nede, og vi blir kjent med verdens herligste unger:)
Disse bildene er fra Tiwinsa. En ganske ny skole som vi har jobbet noen uker på nå.
Jeg og Kenneth var sammen assistenter i en førsteklasse med 65 5-åringer og en lærer.
Det er bare helt vilt, og jeg tror ikke det er mange hjemme som hadde villet jobbe under disse omstendighetene.
Men læreren er kjempeflink, og ungene begynner etterhvert å skjønne at de ikke kan sparke fotball inne:)
Man blir bare så utrolig gla i disse småtassene:)

De er kjempeglade i å bli tatt bilder av, så når de så at vi hadde med oss kamera ville hele klassen ut for å ta klassebilde:)

Her har rektoren bursdag, og hele skolen er ute på plassen for å synge burdagssangen.

Lunsjen på skolene er et kapittel for seg selv. Et produkt av lite kunnskap om helse og kosthold, gjør at de som har penger til å kjøpe lunsj spiser kjærligheter, chips og saft. Det kan de kjøpe i denne kjosken......Veldig få av barna har tenner som ikke er råtne. De har ikke vann på skolen, og visst de ser vannet mitt i vesken blir de helt "ville". Det er utrolig trist.....Vi prøver å ta med litt vann som vi kan gi de, og det forsvinner fort, men det føles jo håpløst for det er mange barn:(