De siste tider:)

Nå er det ikke lenge til hjemreise, og det begynner å bli en stund siden vi har skrevet noe her på bloggen. Odd Terje har reist med dataen, og ikke vet jeg hvordan jeg skal få gjort det på denne, så det blir nok bare en liten hilsen uten bilder for denne gang:)

Vel, mye har faktisk skjedd siden sist og jeg kunne skrevet side opp og side ned om nye inntrykk og nye erfaringer. Men nå er det bare ei uke til vi kommer hjem og vi må jo ha noe å snakke om da også:)

Kenneth jobber dag og kveld med dette fotball prosjektet som de har startet. De står på og får mange gode tilbakemeldinger.

Jeg(Ingrid) har den siste uka jobbet på ett handikapp senter som er inne i slummen. Jeg skal jobbe der frem til vi reiser, og det er utrolig spennende. Her er barn med celeberal parese, hørsels-skader, downs syndrom, hjerneskader og andre handikapp. Jeg jobber med de aller minste, og de er veldig skjønne. Fortrolige og glade:)
Jeg og Karin(voluntør) er også med på å arrangere musikk terapi for disse barna. Det er ufattelig artig. De synger og danser med, og de som er så dårlige at de bare ligger på en madrass hele dagen blir kjempe glade når vi synger:)
Hjelpemidler og oppfølging er jo ikke akkurat som hjemme, og man kan bli mer enn frustrert av å tenke seg hvordan livene deres hadde vært om de bare ble født i ett annet land....

Nå skal vi altså jobbe fram til onsdag, så skal vi ha noen dager fri før vi setter oss på flyet hjem til dere der hjemme. Vi kommer hjem 19. juni og gleder oss til å treffe dere igjen.

Samtidig er det mange rare følelser som griper fatt i oss disse siste tider. Blir trist og forlate disse ungene, som man helst vil ta med seg hjem. Har blitt godt kjent med voksne og barn her nede som man kanskje aldri ser igjen, og det blir rart...
Men, men, nok ett kapittel er snart fullført, og livet må gå videre. Så for vi se hva som skjer i fremtiden. Bare Gud vet:)

HIPP HURRA- 17. mai

Også i Ecuador fikk vi feira 17.mai. Og vi har vel aldri før følt oss så norske på en 17. mai feiring som her.

Dagen startet klokka åtte med gudstjeneste på hovedkontoret til misjonsalliansen. Her fikk vi i oppdrag å presentere oss selv, synge og leke sammen med alle lederene på kontoret......på spansk. De spanske hadde også laget ett opplegg for oss og ei av de hadde til og med på seg bunad:)

Til slutt fikk vi vafler og melkesjokolade. Det var knallings!

Så var det ut i tog:)

Leker i hallen....og Kenneth gjorde alt for å vinne:)

Vi fikk leid inn en egen ismann......:)

Nå reiser våre gode venner fra oss:(

Til lørdag reiser våre gode følgesvenner fra oss.

Vi reiste sammen ned til Ecuador men de reiser altså hjem en måned før oss, og dette synes vi er veldig trist. Blir rart å være her uten dem.

Tusen takk Odd Terje og Tove for det som dere har betydd for oss her nede. Dere har blitt våre gode venner, og vi har blitt veldig glade i dere:)

Ses på Stakkeland:)

Union y progreso

Mens Kenneth er på fotball skole er jeg nå assistent i en 1 klasse på en skole som heter Union y progreso (samling og fremgang). Skolen er helt ny, og mange av de som går der er analfabeter, og de har aldri sittet på en skolebenk før. Jeg er jo i 1. klasse så her er det jo nybegynnere uansett...

Klassen som jeg er i består av ca 60 elever som er 4 år, og en lærer. Det er faktisk talt ville tendenser i denne klassen. Foreløpig jobber jeg med å få utredning på ei jente som ser ut til å ha autistiske tendenser med en god blanding hyperaktivitet....Hun krever fullt tilsyn. I tillegg har vi også en til med hyper aktivitet, og i tillegg til dette kommer altså de 58 andre barna som vil ha hjelp......det er med andre ord MYE og gjøre på denne skolen.

Første uken tror jeg ikke jeg overdriver når jeg sier at ALLE 60 barna gråt...jeg fløy fra barn til barn for å prøve å trøste. Men de skjønte ikke overhodet hvorfor de ble tvunget til å sitte på stolen, eller i det hele tatt være på en skole. De ville jo mye heller leke....

Men mye har skjedd siden de første ukene og de begynner etterhvert å skjønne at her blir de enten de vil eller ikke......
Min tålmodighet har nok blitt en smule forlenget og jeg har slått meg til ro med at jeg ikke kan hjelpe alle 60 på en gang.

Etterhvert har jeg bare blitt så uendelig glad i disse sjarmtrollene. Og som dere ser på bildene så er de fantastiske. Kommer til å savne de veldig når jeg vender tilbake til Norge...

Skolen har utrolig lite utstyr, og det er ikke engang alle som har hver sin blyant, og dette gjør jo selvfølgelig læringen vanskelig. I går kjøpte jeg inn endel blyanter og gav til de som bare sitter der.....En av barna ble så glad at det var bare helt utrolig. Han satt å så på blyanten sin hele dagen og holdt den godt fast så ingen sklle ta de. Sånne stunder er virkelig verdt alt strevet:)

På fredag var det morsdag og det er ikke akkurat samme feiring som hjemme....

Her er det fullt opplegg for å feire mor. En mor fra hver klasse ble kåret som klassens beste mor ..fikk misse bånd og greier, og de hadde kledd seg som til bryllup.

Deretter ble sdet fremført sanger og rim som var til mødrene på skolen. Så feira vi med mat(loff) og drikke(cola) :)

På bildet over prøver vi å stille opp klassen før vi skal ut å synge for mor:)

Her står hele skolen oppstilt for å hylle mor:)

Sånn ser jeg altså ut etter en lang dag på jobb. Klasserommene er av bambus med blikk tak...skikkelig badstue.Det er sikkert 40 grader der inne og masse masse lyd. Men jeg tar alle erfaringer med meg på veien, og blir nok skjelden så trøtt igjen i en annen jobb igjen:)

Livet er herlig dere:)

Fotballskole!!

Onsdag og fredag i denne uka var det høytidelig åpning av fotballskoler på tre ulike plasser i slumområdene i Paraiso. 180 unge mellom 10 og 18 år får gjennom fotballskolen tilbud om to treninger i uka, tilgang på over 50 kvalitetsfotballer, treningsvester og rent vann! Hovedhensikten med prosjektet er å forebygge at ungdommen i slummen bare henger i gatene, med mye rus og annen uønsket adferd som resultat.Sammen med en av misjonærene her nede, Oddvar Bjerkreim, har min oppgave i den siste tiden vært å forberede dette prosjektet med hensyn til innkjøp av utstyr og promotering slik at flest mulig ungdommer blir informert om tilbudet. Fra nå av utgjør jeg, sammen med den nevnte misjonæren, trenerduoen i dette fotballskoleprosjektet. Utrolig spennende og veldig utfordrende. På dette bildet står stolt ungdom fra Tiwintza oppstilt, mens nasjonalsangen spilles på et ikke altfor godt høytaleranlegg...

På den første åpningsdagen hadde vi besøk av noen ecuadorianske fotballstjerner som har sagt seg villige til å støtte oss i prosjektet. Det er en underdrivelse å si at folk ble begeistret da de dukket opp. Disse karene er organisert i en kristen organisasjon som heter Athletico de Cristo, og det er en av grunnene til at de ønsker å samarbeide med Misjonsalliansen. Spillerne har alle spilt, eller spiller, på toppnivå i Ecuador og har erfaring fra landslagsspill! En av dem, Fricson George, ble til og med tatt ut til den siste landslagstroppen som ble offentliggjort dagen etter at han hadde vært med på åpningen vår! Disse har sagt seg villige til å støtte oss videre, blant annet ved å være med på treninger og skape publisitet på andre måter. Siste nytt er forresten at Oddvar og jeg er invitert til å være med på trening med noen av dem til torsdag (de trener to ganger om dagen)....Så der kan jeg jo få en liten pekepinn på hvordan formen er i forkant av fotballsesongen hjemme!:)

Her er vi i aktivitet i en showkamp som ble arrangert på åpningsdagen, hvor både ungdom, fotballstjerner og trenere deltok.

I forbindelse med fotballprosjektet har jeg lyst til å rette en stor takk til dere som har støttet oss økonomisk i forkant av oppholdet vårt i Ecuador. Ved hjelp av deres penger er det blitt ryddet plass for en ny fotballbane i Tiwintza og kjøpt inn alt utstyret som trengs for å drive fotballskolen. For deres penger har vi også besluttet å kjøpe inn rent vann som skal tas med til samtlige økter under dette prosjektet. Under ser dere området hvor fotballbanen ligger, slik det så ut før planeringsarbeidet startet.

Slik ser fotballbanen ut nå. Ikke noe Ullevaal stadion, men mer enn godt nok til å ta imot 2 grupper av 30 ungdommer som elsker å spille fotball! Tusen takk for støtten dere har gitt oss der hjemme!

Familien Gekko har flyttet inn på badet vårt!

Nå har vi fått besøk av Gekkoer som bor på badet vårt!

Koselig å ha noen som følger med på det vi gjør....de kikker med store øyer, og er umulige å få tak i:)

Den trives godt på barbermaskinen til Kenneth!

Hos frisøren!

Heldigvis har vi en privat frisør som kan stelle oss litt når vi ikke er helt i form:)

Kristian er frisørvoluntør her nede, og det er jo helt topp for oss andre voluntører.....

Her får jeg full klipp, og farge.....

Jeg har med dette blitt litt nærmere blondine:)

.....eller guline:) Litt gult ble det, men men.....

Strandtur!

Nok en helg i Montanita!

Forrige helg reiste jeg og Karin (voluntør) til stranden for å slikke sol.

Her fikk vi prøvd body- brett og det var utrolig artig.

Koste oss på jentetur med sol, sommer og fri:)

På dagstur til Parque Historico

På søndagstur til en park i Guayaquil som skal representere det som Ecuador har av dyr og historie i sitt land. Kjempeartig å se mange forskjellig dyr:)

Disse papegøyene var kjærester, og visst den ene dør vil den andre dø av kjærlighetssorg:)

Her bor det masse kjøttetende apekatter:)

Krokodiller:)

Mye har skjedd:)

Nå er det visst lenge siden vi har skrevet noe, men mye skjer og dagene går litt i ett.

Etter påske har vi vært i litt ulike tjenester, og vi har fått mange nye inntrykk.

Skolene har startet for fullt her nede, og vi blir kjent med verdens herligste unger:)

Disse bildene er fra Tiwinsa. En ganske ny skole som vi har jobbet noen uker på nå.

Jeg og Kenneth var sammen assistenter i en førsteklasse med 65 5-åringer og en lærer.

Det er bare helt vilt, og jeg tror ikke det er mange hjemme som hadde villet jobbe under disse omstendighetene.

Men læreren er kjempeflink, og ungene begynner etterhvert å skjønne at de ikke kan sparke fotball inne:)

Man blir bare så utrolig gla i disse småtassene:)

De er kjempeglade i å bli tatt bilder av, så når de så at vi hadde med oss kamera ville hele klassen ut for å ta klassebilde:)

Her har rektoren bursdag, og hele skolen er ute på plassen for å synge burdagssangen.

Lunsjen på skolene er et kapittel for seg selv. Et produkt av lite kunnskap om helse og kosthold, gjør at de som har penger til å kjøpe lunsj spiser kjærligheter, chips og saft. Det kan de kjøpe i denne kjosken......Veldig få av barna har tenner som ikke er råtne. De har ikke vann på skolen, og visst de ser vannet mitt i vesken blir de helt "ville". Det er utrolig trist.....Vi prøver å ta med litt vann som vi kan gi de, og det forsvinner fort, men det føles jo håpløst for det er mange barn:(

Påskeferie- del3

Etter ett par dager på Casa tok vi turen videre mot kaldere strøk. Vi reiste først til Canar, en liten by oppi fjellet.......Her sov vi på ett lite hostell, der det var iskaldt.

Ett rom, kaldt vann, ingen varme og ingen bad var det som viste seg.

Men for 4 doller personen kan man vel ikke regne med noe annet:)

Her har vi tatt turen til en fødselsklinikk som Normisjon driver. Her er altsår Andreas Eidem født (for de som kjenner han), og foreldrene hans har vært misjonærer her.....

Like etterpå reiste vi til Inga Pirka, de best bevarte Inkaruinene som finnes i Ecuador. Her traff vi mange indianere som vi kunne få shoppa litt varmt tøy av:)

Disse ruinene er 3230 meter over havet!

På turen opp og ned ble vi fraktet i en pick-up!

Etterpå reiste vi videre til Cuenca, den 3. største byen i Ecuador.

Der var det kaldt og godt, og vi fikk litt Norge følelse midt i påsketidene:)

Her er vi oppe på en utsiktspost som heter Turi. Vi fikk en fin gåtur ned!

Jeg og Anette fikk kjøpt oss noen finger-dukker:)

Fem og en halv time i buss tilbake til Guayaquil. Bussen var stufull, og veiene var ikke akkurat bygd i går:)

Heldigvis fikk vi sitteplasser!

Maten i landet er ikke noe å skryte av, og det var deilig å komme hjem å få en skikkelig feit meny på Mac Donalds:)

Så var det bare å slappe av de siste dagene i ferien.

Ble endel spilling, og det har vært en knallbra ferie!

Tusen takk Anette for en helt topp ferie og ett fantastisk besøk:)

Det var utrolig trist når du reiste, og jeg kjente at hjemlengselen tok fatt i meg, der vi sto på flyplassen!Men nå er det bare å fatte mot og stå på. Har begynt å jobbe nå, og det er jo derfor vi er her. Deilig å være i tjeneste igjen, og utrolig godt å kjenne seg nødvendig!

Gla i dere alle sammen og tenker masse på dere der hjemme:)

Påskeferie- del 2

Etter 4 dager i Puerto Lopez reiste vi videre til Montanita. Formen var på vei oppover, og vi var klare for strand og surfing!

Anette ble knall solbrent, og etter å ha fått kommentarer om at hun var så hvit(blanca), er hun heretter offisielt rød(rojo)

Vi la oss inn på ett idyllisk hostell like ved sentrum. Her var det åpen himmel, og ingen vegg på den ene siden..........

Her har vi do og dusj med ett enkelt forheng.......

Veggen på den ene siden. Her kunne vi se rett til havet:)

Klare for natten, godt innetullet i netting:)

Påskeferie -del 1

I påskeferien var vi så heldige å få besøk av våre gode venninne Anette! Det var helt konge, og vi fikk reist rundt i landet å sett ulike ting fra kysten med surfing og bading, til fjell med indianere og shopping:)

Her er vi i Montanita, der vi tok surfetimer! Jeg, Anette og surfelæreren er her klare for innsats:)

Lørdag morgen kom Anette og vi gledet oss helt vilt til å få besøk:)Vi tilbrakte først to netter på Casa, der vi bor, for å vise henne litt av arbeidet vi driver her nede. Deretter startet utflukene!

Mandag morgen tok en av misjonærene oss med ut på tur i slummen, for å vise frem arbeidet som blir drevet her. Her er vi på Creer senteret der jeg var min første uke. Her er vi sammen med Erik som har fått god hjelp på dette senteret i mange år. Tidligere kunne han ikke snakke eller gå, men takket være Creer senteret har han fått nye muligheter. Når han så oss hoppet han rundt, og løp oss i møte:)

Her besøkte vi helsesenteret i slummen, som blir drevet av Misjonsalliansen. Dette er tannlegen på senteret, og Anette fikk ta en titt på utstyret. Tror ikke hygienen var noe å skryte av.....

Anette ble litt skitten på beina:)

Etter en omfattende omvisning i slummen, satte vi oss på bussen på vei til Puerto Lopez. Vi kom frem på kvelden, og booka oss inn på ett hotell!

Kenneth ble liggende de første 4 dagene med feber....Anette hadde mageproblemer, og jeg fikk forkjølelse. Litt overskyet vær var det også, men vi holdt motet oppe med kortspill og TV. Heldigvis lå vi på et fint hotell, fritt for kakerlakker:)

Den ene morgenen sto jeg og Anette opp tildlig for å se på fiskerne som kom inn med fisken. Her var det masse fisk, og det var artig å se. Her er blandt annet en hai som ble dratt på land. Nå skal de sykle den bort:)

Anette i bassenget:)