De siste tider:)

Nå er det ikke lenge til hjemreise, og det begynner å bli en stund siden vi har skrevet noe her på bloggen. Odd Terje har reist med dataen, og ikke vet jeg hvordan jeg skal få gjort det på denne, så det blir nok bare en liten hilsen uten bilder for denne gang:)

Vel, mye har faktisk skjedd siden sist og jeg kunne skrevet side opp og side ned om nye inntrykk og nye erfaringer. Men nå er det bare ei uke til vi kommer hjem og vi må jo ha noe å snakke om da også:)

Kenneth jobber dag og kveld med dette fotball prosjektet som de har startet. De står på og får mange gode tilbakemeldinger.

Jeg(Ingrid) har den siste uka jobbet på ett handikapp senter som er inne i slummen. Jeg skal jobbe der frem til vi reiser, og det er utrolig spennende. Her er barn med celeberal parese, hørsels-skader, downs syndrom, hjerneskader og andre handikapp. Jeg jobber med de aller minste, og de er veldig skjønne. Fortrolige og glade:)
Jeg og Karin(voluntør) er også med på å arrangere musikk terapi for disse barna. Det er ufattelig artig. De synger og danser med, og de som er så dårlige at de bare ligger på en madrass hele dagen blir kjempe glade når vi synger:)
Hjelpemidler og oppfølging er jo ikke akkurat som hjemme, og man kan bli mer enn frustrert av å tenke seg hvordan livene deres hadde vært om de bare ble født i ett annet land....

Nå skal vi altså jobbe fram til onsdag, så skal vi ha noen dager fri før vi setter oss på flyet hjem til dere der hjemme. Vi kommer hjem 19. juni og gleder oss til å treffe dere igjen.

Samtidig er det mange rare følelser som griper fatt i oss disse siste tider. Blir trist og forlate disse ungene, som man helst vil ta med seg hjem. Har blitt godt kjent med voksne og barn her nede som man kanskje aldri ser igjen, og det blir rart...
Men, men, nok ett kapittel er snart fullført, og livet må gå videre. Så for vi se hva som skjer i fremtiden. Bare Gud vet:)