Union y progreso

Mens Kenneth er på fotball skole er jeg nå assistent i en 1 klasse på en skole som heter Union y progreso (samling og fremgang). Skolen er helt ny, og mange av de som går der er analfabeter, og de har aldri sittet på en skolebenk før. Jeg er jo i 1. klasse så her er det jo nybegynnere uansett...

Klassen som jeg er i består av ca 60 elever som er 4 år, og en lærer. Det er faktisk talt ville tendenser i denne klassen. Foreløpig jobber jeg med å få utredning på ei jente som ser ut til å ha autistiske tendenser med en god blanding hyperaktivitet....Hun krever fullt tilsyn. I tillegg har vi også en til med hyper aktivitet, og i tillegg til dette kommer altså de 58 andre barna som vil ha hjelp......det er med andre ord MYE og gjøre på denne skolen.

Første uken tror jeg ikke jeg overdriver når jeg sier at ALLE 60 barna gråt...jeg fløy fra barn til barn for å prøve å trøste. Men de skjønte ikke overhodet hvorfor de ble tvunget til å sitte på stolen, eller i det hele tatt være på en skole. De ville jo mye heller leke....

Men mye har skjedd siden de første ukene og de begynner etterhvert å skjønne at her blir de enten de vil eller ikke......
Min tålmodighet har nok blitt en smule forlenget og jeg har slått meg til ro med at jeg ikke kan hjelpe alle 60 på en gang.

Etterhvert har jeg bare blitt så uendelig glad i disse sjarmtrollene. Og som dere ser på bildene så er de fantastiske. Kommer til å savne de veldig når jeg vender tilbake til Norge...

Skolen har utrolig lite utstyr, og det er ikke engang alle som har hver sin blyant, og dette gjør jo selvfølgelig læringen vanskelig. I går kjøpte jeg inn endel blyanter og gav til de som bare sitter der.....En av barna ble så glad at det var bare helt utrolig. Han satt å så på blyanten sin hele dagen og holdt den godt fast så ingen sklle ta de. Sånne stunder er virkelig verdt alt strevet:)

På fredag var det morsdag og det er ikke akkurat samme feiring som hjemme....

Her er det fullt opplegg for å feire mor. En mor fra hver klasse ble kåret som klassens beste mor ..fikk misse bånd og greier, og de hadde kledd seg som til bryllup.

Deretter ble sdet fremført sanger og rim som var til mødrene på skolen. Så feira vi med mat(loff) og drikke(cola) :)

På bildet over prøver vi å stille opp klassen før vi skal ut å synge for mor:)

Her står hele skolen oppstilt for å hylle mor:)

Sånn ser jeg altså ut etter en lang dag på jobb. Klasserommene er av bambus med blikk tak...skikkelig badstue.Det er sikkert 40 grader der inne og masse masse lyd. Men jeg tar alle erfaringer med meg på veien, og blir nok skjelden så trøtt igjen i en annen jobb igjen:)

Livet er herlig dere:)